LITTERATURLISTE
Akutelle lekkjer til teorikapittel:
IKT-ABC
et nasjonalt skoleutviklingsprosjekt som skal bidra til at skoler i Norge har en godkjent IKT-strategiplan, og er rettet mot skoleledere som ønsker en positiv skoleutvikling ved hjelp av IKT.
ITU - årsrapport 2003
Omtale av dei ulike prosjekta
IKT-ABC
et nasjonalt skoleutviklingsprosjekt som skal bidra til at skoler i Norge har en godkjent IKT-strategiplan, og er rettet mot skoleledere som ønsker en positiv skoleutvikling ved hjelp av IKT.
Plan for IKT i utdanningen 2000-2003 er et veiledende dokument som omhandler utfordringer, mål og tiltak for IKT i utdanning som aktørene i sektoren skal arbeide mot. Planen gir en god oversikt over de viktigste satsningsområdene knyttet til IKT i utdanningen.
Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling er et tiltak i ITUs spiss-satsing knyttet til innovativ omstilling av lærerutdanning. Programmet er forankret i KUFs handlingsplan "IKT i norsk utdanning - Plan for 2000-2003", der "IKT i lærerutdanningen" er ett av seks innsatsområder, med tilhørende årsplaner.
Verdens beste skole - Langnes skole, Tromsø
FORIKT - FORsøksklasseIKT
Prosjektet har hatt som målsetting å prøve ut modeller på et mikronivå, med noen få lærerutdannings-klasser over to år. I første omgang var målsettingen for prosjektet å igangsette og på nært hold følge opp ulike IKT- og læringsrelaterte tiltak med en enkeltstående klasse. Arbeidet med denne klassen gjennom to studieår (2001-2003) utgjør hoveddelen av prosjektet og rapportering/evaluering. Prosjektet ble i 2002 oppskalert med to nye klasser i allmennlærerutdanning, samtidig som en igangsatte bruk av lærings-plattformen it’s:learning med samtlige første års studenter i allmennlærerutdanningen fra høsten 2002.
Prosjektet har hatt som målsetting å prøve ut modeller på et mikronivå, med noen få lærerutdannings-klasser over to år. I første omgang var målsettingen for prosjektet å igangsette og på nært hold følge opp ulike IKT- og læringsrelaterte tiltak med en enkeltstående klasse. Arbeidet med denne klassen gjennom to studieår (2001-2003) utgjør hoveddelen av prosjektet og rapportering/evaluering. Prosjektet ble i 2002 oppskalert med to nye klasser i allmennlærerutdanning, samtidig som en igangsatte bruk av lærings-plattformen it’s:learning med samtlige første års studenter i allmennlærerutdanningen fra høsten 2002.
Kanskje ikkje så aktuelt??
Foreløpige hovedfunn:
Om teknologibruk
• Den skriftlige aktiviteten øker for elever og lærere.
• Forskjeller mellom elever og lærere i forhold til hva de bruker IKT til. Mange lærere ser ikke de pedagogiske mulighetene som teknologien kan gi.
• Elever og lærere opplever selv at de har blitt flinkere til å bruke IKT.
• Bruk av digitale mapper har gitt mange pedagogiske muligheter, bl.a. i forbindelse med foreldresamtaler.
• Elever, lærere og rektorer var svært positive til bruk av IKT i læringsarbeidet ved oppstarten av PILOT. Disse holdningene har forsterket seg i løpet av prosjektet.
• Teknologiske problemer er mindre nå enn tidlig i prosjektet.
På skolenivå
• De som jobber helhetlig lykkes best med skoleutvikling, og bruker IKT mest integrert i pedagogisk praksis. Viser betydningen av institusjonsperspektiv.
• Splittelser i lærerkollegier på de fleste skoler, men det er store variasjoner i forhold til hvordan dette håndteres.
• Prosjektberedskap er vesentlig for et positivt skoleutviklingsforløp.
• Mulighetene som IKT gir knyttet til samarbeid og kommunikasjon for fådeltskolen har blitt tydeligere.
• Et flertall av PILOT-skolene har i løpet av perioden fått en større kontaktflate mot lokalmiljøet.
• Betydningen av å få til bedre overgang mellom skoletrinnene blir dokumentert, spesielt når det gjelder digital kompetanse.
• Ved enkeltskoler blir det dokumentert positivt læringsutbytte i form av bedre karakterer for elevene.
Skoleledere
• PILOT har vært utfordrende for skoleledere.
• Over halvparten av lærerne etterspør rektor som pedagogisk leder.
• Rektorene melder at de som følge av PILOT har fått nye ideer til hvordan de bedre kan utnytte datamaskiner i undervisning, at de har fortsatt aktiviteter de hadde igangsatt før PILOT startet, men også at de har igangsatt nye.
Elever og lærere
• PILOT har satt fokus på betydningen av profesjonalisering av læreryrket og endringer i rolleutøvelse. Teknologien setter dette tydeligere på dagsorden.
FoU-program
ITUs årsrapport 2003 27
• Elevene etterspør læreren som en tydelig faglig og pedagogisk leder.
• Flertallet av lærere virker fremdeles usikre på pedagogisk bruk av IKT.
• Elevmedvirkning er blitt satt tydeligere på dagsorden, men det varierer hvordan dette håndteres. For liten forståelse hos lærere om det grunnleggende skifte dette innebærer.
• Elevene rapporterer at de trives godt på skolen og er generelt positive til bruk av IKT. De tror også at mer IKT vil gjøre opplæringen bedre.
• Lærerne mener at IKT har positiv innvirkning på elevenes prestasjoner, og at det skaper mer fleksibilitet, differensiering, og at dette også forsterker seg noe i løpet av PILOT. Mer åpent hvordan det fungerer i praksis.
• For elevene har PILOT i hovedsak dreid seg om større tilgang til datamaskiner, men for lærere og rektorer har PILOT primært dreid seg om endringer i pedagogiske metoder.
• Lærerne opplever at etter innføringen av IKT har arbeidsdagen endret seg til det positive og det har forsterket seg gjennom PILOT-perioden.
• Ved enkelte skoler dokumenterer forskningen at forskjellene mellom jenter og gutters bruk av IKT har blitt mindre.
• Det er ofte en liten gruppe av entusiastiske lærere som driver aktivitetene. Ildsjeler er viktige.
Forankring
• Rektorene rapporterer at de vil fortsette med omstilling og IKT etter at PILOT er avsluttet.
• Lærende fellesskap bidrar til grunnlag for og støtte i endringsarbeid.
• Det har blitt etablert nye samarbeidskonstellasjoner. Samarbeidet mellom SU, forskningsmiljøer og skoler har vært en viktig støtte i gjennomføringen.
• PILOT-aktivitetene har fått en lokal forankring for flertallet av skolene.
Om teknologibruk
• Den skriftlige aktiviteten øker for elever og lærere.
• Forskjeller mellom elever og lærere i forhold til hva de bruker IKT til. Mange lærere ser ikke de pedagogiske mulighetene som teknologien kan gi.
• Elever og lærere opplever selv at de har blitt flinkere til å bruke IKT.
• Bruk av digitale mapper har gitt mange pedagogiske muligheter, bl.a. i forbindelse med foreldresamtaler.
• Elever, lærere og rektorer var svært positive til bruk av IKT i læringsarbeidet ved oppstarten av PILOT. Disse holdningene har forsterket seg i løpet av prosjektet.
• Teknologiske problemer er mindre nå enn tidlig i prosjektet.
På skolenivå
• De som jobber helhetlig lykkes best med skoleutvikling, og bruker IKT mest integrert i pedagogisk praksis. Viser betydningen av institusjonsperspektiv.
• Splittelser i lærerkollegier på de fleste skoler, men det er store variasjoner i forhold til hvordan dette håndteres.
• Prosjektberedskap er vesentlig for et positivt skoleutviklingsforløp.
• Mulighetene som IKT gir knyttet til samarbeid og kommunikasjon for fådeltskolen har blitt tydeligere.
• Et flertall av PILOT-skolene har i løpet av perioden fått en større kontaktflate mot lokalmiljøet.
• Betydningen av å få til bedre overgang mellom skoletrinnene blir dokumentert, spesielt når det gjelder digital kompetanse.
• Ved enkeltskoler blir det dokumentert positivt læringsutbytte i form av bedre karakterer for elevene.
Skoleledere
• PILOT har vært utfordrende for skoleledere.
• Over halvparten av lærerne etterspør rektor som pedagogisk leder.
• Rektorene melder at de som følge av PILOT har fått nye ideer til hvordan de bedre kan utnytte datamaskiner i undervisning, at de har fortsatt aktiviteter de hadde igangsatt før PILOT startet, men også at de har igangsatt nye.
Elever og lærere
• PILOT har satt fokus på betydningen av profesjonalisering av læreryrket og endringer i rolleutøvelse. Teknologien setter dette tydeligere på dagsorden.
FoU-program
ITUs årsrapport 2003 27
• Elevene etterspør læreren som en tydelig faglig og pedagogisk leder.
• Flertallet av lærere virker fremdeles usikre på pedagogisk bruk av IKT.
• Elevmedvirkning er blitt satt tydeligere på dagsorden, men det varierer hvordan dette håndteres. For liten forståelse hos lærere om det grunnleggende skifte dette innebærer.
• Elevene rapporterer at de trives godt på skolen og er generelt positive til bruk av IKT. De tror også at mer IKT vil gjøre opplæringen bedre.
• Lærerne mener at IKT har positiv innvirkning på elevenes prestasjoner, og at det skaper mer fleksibilitet, differensiering, og at dette også forsterker seg noe i løpet av PILOT. Mer åpent hvordan det fungerer i praksis.
• For elevene har PILOT i hovedsak dreid seg om større tilgang til datamaskiner, men for lærere og rektorer har PILOT primært dreid seg om endringer i pedagogiske metoder.
• Lærerne opplever at etter innføringen av IKT har arbeidsdagen endret seg til det positive og det har forsterket seg gjennom PILOT-perioden.
• Ved enkelte skoler dokumenterer forskningen at forskjellene mellom jenter og gutters bruk av IKT har blitt mindre.
• Det er ofte en liten gruppe av entusiastiske lærere som driver aktivitetene. Ildsjeler er viktige.
Forankring
• Rektorene rapporterer at de vil fortsette med omstilling og IKT etter at PILOT er avsluttet.
• Lærende fellesskap bidrar til grunnlag for og støtte i endringsarbeid.
• Det har blitt etablert nye samarbeidskonstellasjoner. Samarbeidet mellom SU, forskningsmiljøer og skoler har vært en viktig støtte i gjennomføringen.
• PILOT-aktivitetene har fått en lokal forankring for flertallet av skolene.
ITU - årsrapport 2003
Omtale av dei ulike prosjekta
posted by Kristin Bakke Sæterås at 11:04
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home