Mangt om digital kompetanse:
Statsråd Kristin Clemet;
– Vi skal være fremst i verden– Norge skal være den fremste i verden på utnyttelse av IKT, og få digital kompetanse på alle nivåer. IKT skal være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling. Kristin Clemet kom direkte fra en fattigdomskonferanse i sentrum og opp til Blindern og årets ITU-konferanse om Digital dannelse.– Det er litt av en kontrast, sa hun. – Det er jo forståelig at skolene ønsker seg det nyeste nye, men vi skårer høyt på alle statistikker om utstyr, fortsatte hun. Clemet skrøt av den avsluttende handlingsplanen for IKT i utdanningen, og la frem planene for den nye satsingen som vil holde på i 5 år (se egen sak).– Norge skal være den fremste i verden av utnyttelse av IKT og få digital kompetanse på alle nivåer, fortalte hun en lydhør forsamling.Imidlertid var ikke Clemet sikker på om begrepet den fjerde basiskompetansen, egentlig passer for den digitale kompetansen. – Vi er ikke sikre på om man faktisk kan kalle digital kompetanse for den fjerde basisferdighet ennå, avslørte hun.– Kristin Clemet avslørte også i sin innledning at hun er fan av ITU, og ønsker å videreføre denne delen av forsking og utviklingsarbeidet. Dermed kan det se ut som om ITU er rimelig sikre på en videre drift, og nå i en mer permanent funksjon i forhold til tidligere da de var en del av handlingsplanen.
Program for digital kompetanse 2004-2008
I sin åpningstale på ITU-konferansen presenterte statsråd Kristin Clemet det nye programmet for digital kompetanse. Her følger et redigert utdrag:
Visjon for programmet
Et innovativt og kvalitetsorientert utdanningssystem må sette digital kompetanse på dagsorden. Alle lærende (i og utenfor skoler og universiteter/høgskole) skal utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter de trenger for å kunne være fullverdige deltakere i informasjonssamfunnet.Bærende ideerDe bærende ideene for det nye programmet er at dagens og morgendagens utdanning og samfunn trenger digital kompetente borgere basert på visjonen om digital kompetanse. IKT har vært en katalysator for innovasjon i utdanningssektoren. Det er en klar kopling til Kvalitetsutvalgets innstilling, og den kommende Stortingsmeldingen. I følge Clemet er IKT en naturlig og integrert del av opplæringen.2004-2008– Det er fortsatt utfordringer, mener statsråden. – Man må kombinere videreutvikling, foredling, innovasjon og formidling. Den teknologiske utviklingen og digitale hverdagen ekspanderer og akselererer. Statsråden mener at utdanningssektoren også må speile den digitale kompetanseutviklingen som drivkraft jamfør eNorge 2005.– I tillegg er det viktig for myndighetene å motvirke digitale skiller, og det må være en kobling til Kvalitetsutvalget og Stortingsmeldingen om kvalitetsutvikling og også Kvalitetsreformen.
Fire hovedmål:
I 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utnyttelse av IKT i undervisning og læring.
I 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer!
I 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning.
I 2008 skal norske skoler ha infrastruktur av høy kvalitet. Klasserom og andre læringsarenaer skal ha teknisk utstyr og forbindelse med tilstrekkelig båndbredde.
Bruk av IKT i læringsarbeidet skal støttes av sikre og kosteffektive driftsløsninger.Digital kompetanse skal være en basiskompetanse som et organiserende og gjennomgående element i hele grunnopplæringen. Dette er en oppfølging av kvalitetsutvalgets utredning.Digital kompetanse blir dermed en del av basiskompetansen. Høy standard på utstyr og programvare må til. I tillegg ligger det klart i planen at man skal bruke IKT ved eksamen, nasjonale prøver og ved annen vurdering.
Søby skeptisk til digital kompetanse som den fjerde basisferdighet
Morten Søby mener man ikke må kalle den digitale dannelsen for en fjerde basisferdighet. Det finnes lite forskning som bygger opp om denne begrepsforklaringen. – Lese, skrive og regne er ferdigheter, - IKT-bruk er en utvidelse av dette, mener Søby.
Digital kompetanse
Digital kompetanse består av følgende mener Søby;
a; Grunnleggende IKT-ferdigheter,
b; kommunikativ kompetanse, kildekritikk, analyse etc. - og
c; Det å produsere og skape.
– Man skal kunne være interaktive deltakere i et globalt informasjonssamfunn, eller som kompetente borgere. Programmet for digital kompetanse må derfor være i en føringsfunksjon, sier Søby.– Vi kan ikke være fornøyd med infrastrukturen slik den er nå. Det er nødvendig med en omfattende infrastruktur- utbygging. Man må få en egen maskin til lærerne, men også til elevene. Dette gjelder også for grunnskolen. Søby er også bekymret for bredbåndutbyggingen.– Bredbånd er ikke bare ADSL. Denne teknologien er rettet mot husstandene. I skolen må man ha minst 100 MB, eller minst det som Høykom-prosjektet anbefaler, sier han.Læreplaner– IKT er lite forankret i planene foreløpig, mener forsknings lederen. – Uten klare mål er det vanskelig å vurdere læringskvalitet. Nye læreplaner må innholde digital kompetanse, og også lærerutdanningen må bli mer komfortabel med dette, mener han. Søby synes heller ikke PLUTO er tatt alvorig nok. Den nye rammeplanen for almenn utdanning, er nærmest kjemisk fri for digital dannelse og kompetanse til tross for for eksempel PLUTO.Dagens eksamensformer er ikke med i målene i IKT-prosjektene, og dette må det gjøres noe med. Eksamen er en katalysator for endring, og vi må ha utprøvd nye vurderingsformer med klare og tydelige standarder.– Digitale læringsressurser er også helt essensielt for å få til et løft. Det har vært en betydelig satsing, men det mangler en koordinering av dette. Ut fra en visjon om digital kompetanse, må innsatsen og kriteriene klarere frem. Hva er kvalitet i design og innhold? Det må etableres indikatorer som kan si oss hva vi skal ha.SkoleledelseSøby ser for seg en mer profesjonell ledelse i skolen, og mener det må etableres bedre applikasjoner for å støtte lederne i skolen. – I denne sammenhengen må det være gode planer, slår han fast. – Det må etableres hjemmesider som gir informasjon til alle i utdanningsinstitusjonene. Lederen må få mulighet til å ha kjennskap til kompetanseplaner helt ned på elev-lærer-nivå.Søby håper digital dannelse gir mye av rettsnoren fremover i alt dette arbeidet, og at man kan styre mot en digital kompetanse-utvikling. Programmet for digital kompetanse rommer i forslaget til Statsbudsjettet 125 millioner kroner for 2004. ITU har laget et problemnotat i forhold til dette. Dette ligger ute på www.itu.no og www.odin.no
Mobiliser i ny kulturkamp
- De som ikke lærer seg å bruke nye verktøy i informasjonssamfunnet blir tapere. Det pågår en kulturkamp og skolene må mobilisere. Dette sier Mattias Øhra fra lærerutdanningen i Vestfold.Ivar Fjeld (tekst og foto)I følge Mattias Øhra beveger vi oss mot et samfunn der vi risikerer å skape nye klasseskliller. Et skille mellom de som passivt lar andre legge premissene i informasjonssamfunnet, og de som har lært seg de nye verktøyene og er operative.– Det handler om makt. Bill Gates har makt fordi han legger premissene for arbeidet vårt. Digital kompetanse handler om at vi selv lærer oss å organisere våre egne verktøy, og slik legger premissene for læringsprosessen som vi ønsker skal finne sted, sier Øhra.
Truer demokratiet
Foredraget til Øhra på ITU-konferansen handlet om kommunikasjon og danning i et digitalt læringsmiljø. Øhra jobber med IKT og nye læringsprosesser ved Høgskolen i Vestfold (HVE). Han advarte mot en utvikling der IKT-utviklingen kan komme til å true demokratiet.– Dersom det bare er en elite som skaffer seg digital kompetanse risikerer vi å skape et teknokrati. Det er en trussel mot demokratiet, sier Øhra.
...og meir...
Mest angrep Eriksen imidlertid kopimaskinen som han mener har gjort elever mye dårligere både til å lese og skrive. Elevene får på denne måten en fragmentert læringsmåte, utrykker han.
Mer kritikk av lærerne
Lærere vil stå for sin egen utvikling innen faget, og Eriksen mener det er alt for få krav til dem.– I 30 år har teknologien vært her, og enda skal læreren ha kurs for å bruke PC. Det er helt utrolig. Det kan ikke være læreren som skal bestemme innholdet i læreryrket. Dette må endres på, og de som ikke godtar dette får finne seg noe annet å gjøre, avslutter en direkte Eriksen.
...og Gavriel Salomon var der også...
E-læring må brukes med fornuft. Den må ikke få innpass der tradisjonell læring er best. Dette sier professor Gavriel Salomon. Han foreleste om følgende tema: Hvordan kan vi unngå å gjøre de samme feilene igjen?
Gavriel Salomon er ikke motstander av e-læring. Han er bare skeptisk til tanken om at dataverktøy kan løse alle læringsoppgaver.– Når noen holder en hammer i hånden må de ikke tro at hele verden er en spiker. E-læring er å foretrekke blant annet når det gjelde presentasjoner. Men når intellektuell kapasitet skal overføres, er ansikt til ansikt den beste metoden, sier Salomon.
Ansiktet viktig
Professoren fra Universitet i Haifa i Israel tok utgangspunkt i den menneskelige psykologi og formidlingsteknikker.– Når din datter kommer hjem klokka tre om natten, og du ønsker å fortelle henne noe viktig. Hvordan gjør du det? Sender henne en faks, eller en epost? Selvfølgelig ikke. Du kaller henne til kjøkkenbordet og formidler budskapet øye til øye, beretter Salomon.
Flere får tilgang
Tallet på studenter som søker kunnskap ved hjelp av nettoppkobling kommer til å eksplodere. I følge Salomon er det i dag to millioner studenter som bruker ressurser som finnes i Cyberspace. I 2006 er dette antallet forventet å vokse til syv millioner. Utdanningsrevolusjonen er bare i sin spede begynnelse. I 1990 var det 42 millioner mennesker som tok høyere utdanning. I 2025 kan det være så mange som 149 millioner unge mennesker i studentmiljøene.– Det er visse viktige egenskaper som ikke kan formidles og forstås ved å bruke e-læring. for eksempel nysgjerrighet, ærlighet og det å være eksakt. Det er en fare for at overføringen av intellektuelle dimensjoner blir svekket når man bruker IKT. Vi risikerer å bevege oss mot et samfunn der bare den intellektuelle elite klare å få kvalitet ut av læringen, som vil klare å gjøre seg nytte av det beste både innen IKT og analog menneskelig overføring av kunnskap, hevdet Salomon. I to enkle setninger klarte han å få forsamlingen til å forstå et viktig problem med ensidig fokus på dataverktøy.
– Hva er multimedia?
Det er bare en samling levende data. Kunsten å stille det intelligente spørsmål og presentere svarene er ikke noe som kan formidles via e-læring.Robert Kozma utfordret forsamlingen i store auditorium.– Dersom all intellektuell kapasitet kunne overføres digitalt, hadde det ikke vært nødvendig med en ITU-konferanse. Jeg kunne bare ha distribuert forelesningsnotatene på epost.
Akademisk fast-food
En ukritisk tro på at IKT vil løse alle utfordringer innen moderne læringsutvikling, er i følge Salomon den største fallgruven av alle.– Det store flertall kan ende opp med å se ufullstendig kunnskap danse som fargerike multimedia-presentasjoner over PC-skjermen. «Akademisk fast-food». Som en forsker sa: Det er ikke noe genialt å gjør alle franske restauranter om til Mac Donalds, proklamerte Salomon. Han fikk frem latteren i salen atter en gang. På slutten av foredraget var det ikke lenger tvil. Han var på alle måter kommet til sine egne.
...og Godøy skule...
Godøy skule – ein bit av verda
Tidlegare var det med Godøy skule som med dei fleste andre: To IKT-engasjerte lærarar laga ei heimeside for skulen. Og det var omtrent berre dei same to lærarane som brukte sida aktivt. – Det måtte definitivt ei demokratisering til. Der har vi lukkast, fortel rektor Åshild Støbakk.
I dag er Godøy skule ei blinkande stjerne på IKT-himmelen. Med ein offensiv og medviten strategi, har skulen klart å skape både engasjement og kvalitet på og kring bruken av nettet i læringssamanheng.– Det har slett ikkje kome av seg sjølv. Vi har vore igjennom ein tung pedagogisk debatt i forkant av satsinga. Det har vore veldig viktig for oss å ha klåre køyrereglar og ei skikkeleg kvalitetssikring av lenker og web’ar. Ellers ville det omtrent blitt like meiningslaust som å senda elevane vår til Oslo utan kart og ei meining med turen, hevdar Støbakk.
Samhandling
I rein Nils Arne Eggen-stil har Godøy skule fått meining i ordet samhandling. Både webmaster, lærarar og elevar har teke aktiv del, og fylt den eine web’en etter den andre med meiningsfullt innhald.– Lettare, kulare og kjekkare å læra på nettet, seier elev Øystein Dyb, og viser stolt fram temaweben som skulen har gått i bresjen for å lage om det 20. århundre.– Her har elevane lagt inn kollosalt med informasjon. Om utviklinga i verda, om det nasjonale og ikkje minst det heilt lokale. Inndelt i naturlege tidsbolkar. Her er tekstar, bilete, filmsnuttar og lydfiler. Faktisk ein god del musikk. Det er spesielt når vi med hjelp av denne historieweb’en kan lesa om krakket på børsen i New York i 1929, og samstundes finn artiklar om kva dette fekk å seia for folk på vesle bortgøymde Godøya, smiler Dyb, sjølv ein av mange dyktige bidragsytarar.PS; Godøy skule har vore arkitektane bak ei interaktiv lærebok i KRL-faget, ein engelsk-web, og den omtalte historie-web’en. I løpet av skuleåret vil det også bli halde IKT-basert eksamen i engelsk.
