I FØRSTE REKKE

NOU 2003: 16 - I første rekke

2.4.7 Kapittel 15 IKT - en teknologi uten grenser
Utvalget foreslår:
Digital kompetanse, som en del av basiskompetansen, må konkretiseres og bygges inn i læreplaner for fag
I utvikling av nye læreplaner må det forutsettes at det er høy standard på utstyr og programvare for bruk av IKT i undervisningen
Det stimuleres til økt innsats for å ta i bruk IKT ved avvikling av eksamen og nasjonale prøver samt utvikling av elektroniske elevmapper.

Utvalget anbefaler:
At samtlige lærere i grunnopplæringen får tilgang til sin personlige PC
At samtlige skoler får bredbåndstilgang med LMS (læringsplattform) med mulighet til å utveksle faglige ressurser med andre skoler samt arbeids-, nærings-, og samfunnsliv
At lærerne får muligheter til å bygge ut sin kompetanse med sikte på økt brukeranvendelse i sine fag, i kommunikasjon med miljøer utenfor skolen og med sikte på videreutvikling
Disse elementene foreslås som sentrale deler av utviklingsstrategien, jf. kapittel 24 En samlet utviklingsstrategi .

GODØY SKULE I PILOT - RUNE KRUMSVIK

IKT I DET NYE LÆRINGSROMMET Delrapport 2 IKT, innovasjon og «internautar» i nye praksisfellesskap

"Eit sentralt funn i denne studien er at det ikkje er nok å «fl ikke» på den eksisterande strukturen når IKT skal vevast inn i skulen si verksemd. Det var først da lærarar byrja å sjå ut over sin eigen praksis og det vart gjort gjennomgripande strukturelle endringar ved skulen, at det vart mogleg å veve IKT meir naturleg inn i undervisninga ved skulen. Særleg viktig i denne prosessen synest implementeringa av studietid som ein arena for «kollektiv stillasbygging», utvikling av det tverrfaglege digitale læremiddelet Tema-web, ei "demokratisering» av IKT-kompetansen i lærarkollegiet, saman med ein endringsvillig skulekultur."

Krumsvik snakkar om digital sjølvsikre elevar:

A good example of action-operation dynamics is learning to use a manual gearbox when driving a car. At the beginning, every step in the process (ease the gas pedal, push the clutch pedal, move the gear in a new position, release the clutch, give more gas again) is a conscious action that needs planning, sequencing, and
decision, many times a hasty look at the gear lever is even neccessary in order to move it. But soon these conscious begin to transform into operations: the planning and decision making will fade away, resulting in a smooth gir-changing action, far from the clumsiness of the initial attemps (Kuuti 1996, etter Nardi 1997:31).

ITU 2003 - DIGITAL KOMPETANSEN

Mangt om digital kompetanse:

Statsråd Kristin Clemet;
– Vi skal være fremst i verden– Norge skal være den fremste i verden på utnyttelse av IKT, og få digital kompetanse på alle nivåer. IKT skal være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling. Kristin Clemet kom direkte fra en fattigdomskonferanse i sentrum og opp til Blindern og årets ITU-konferanse om Digital dannelse.– Det er litt av en kontrast, sa hun. – Det er jo forståelig at skolene ønsker seg det nyeste nye, men vi skårer høyt på alle statistikker om utstyr, fortsatte hun. Clemet skrøt av den avsluttende handlingsplanen for IKT i utdanningen, og la frem planene for den nye satsingen som vil holde på i 5 år (se egen sak).– Norge skal være den fremste i verden av utnyttelse av IKT og få digital kompetanse på alle nivåer, fortalte hun en lydhør forsamling.Imidlertid var ikke Clemet sikker på om begrepet den fjerde basiskompetansen, egentlig passer for den digitale kompetansen. – Vi er ikke sikre på om man faktisk kan kalle digital kompetanse for den fjerde basisferdighet ennå, avslørte hun.– Kristin Clemet avslørte også i sin innledning at hun er fan av ITU, og ønsker å videreføre denne delen av forsking og utviklingsarbeidet. Dermed kan det se ut som om ITU er rimelig sikre på en videre drift, og nå i en mer permanent funksjon i forhold til tidligere da de var en del av handlingsplanen.

Program for digital kompetanse 2004-2008
I sin åpningstale på ITU-konferansen presenterte statsråd Kristin Clemet det nye programmet for digital kompetanse. Her følger et redigert utdrag:
Visjon for programmet
Et innovativt og kvalitetsorientert utdanningssystem må sette digital kompetanse på dagsorden. Alle lærende (i og utenfor skoler og universiteter/høgskole) skal utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter de trenger for å kunne være fullverdige deltakere i informasjonssamfunnet.Bærende ideerDe bærende ideene for det nye programmet er at dagens og morgendagens utdanning og samfunn trenger digital kompetente borgere basert på visjonen om digital kompetanse. IKT har vært en katalysator for innovasjon i utdanningssektoren. Det er en klar kopling til Kvalitetsutvalgets innstilling, og den kommende Stortingsmeldingen. I følge Clemet er IKT en naturlig og integrert del av opplæringen.2004-2008– Det er fortsatt utfordringer, mener statsråden. – Man må kombinere videreutvikling, foredling, innovasjon og formidling. Den teknologiske utviklingen og digitale hverdagen ekspanderer og akselererer. Statsråden mener at utdanningssektoren også må speile den digitale kompetanseutviklingen som drivkraft jamfør eNorge 2005.– I tillegg er det viktig for myndighetene å motvirke digitale skiller, og det må være en kobling til Kvalitetsutvalget og Stortingsmeldingen om kvalitetsutvikling og også Kvalitetsreformen.

Fire hovedmål:
I 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utnyttelse av IKT i undervisning og læring.
I 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer!
I 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning.
I 2008 skal norske skoler ha infrastruktur av høy kvalitet. Klasserom og andre læringsarenaer skal ha teknisk utstyr og forbindelse med tilstrekkelig båndbredde.

Bruk av IKT i læringsarbeidet skal støttes av sikre og kosteffektive driftsløsninger.Digital kompetanse skal være en basiskompetanse som et organiserende og gjennomgående element i hele grunnopplæringen. Dette er en oppfølging av kvalitetsutvalgets utredning.Digital kompetanse blir dermed en del av basiskompetansen. Høy standard på utstyr og programvare må til. I tillegg ligger det klart i planen at man skal bruke IKT ved eksamen, nasjonale prøver og ved annen vurdering.

Søby skeptisk til digital kompetanse som den fjerde basisferdighet
Morten Søby mener man ikke må kalle den digitale dannelsen for en fjerde basisferdighet. Det finnes lite forskning som bygger opp om denne begrepsforklaringen. – Lese, skrive og regne er ferdigheter, - IKT-bruk er en utvidelse av dette, mener Søby.

Digital kompetanse
Digital kompetanse består av følgende mener Søby;
a; Grunnleggende IKT-ferdigheter,
b; kommunikativ kompetanse, kildekritikk, analyse etc. - og
c; Det å produsere og skape.

– Man skal kunne være interaktive deltakere i et globalt informasjonssamfunn, eller som kompetente borgere. Programmet for digital kompetanse må derfor være i en føringsfunksjon, sier Søby.– Vi kan ikke være fornøyd med infrastrukturen slik den er nå. Det er nødvendig med en omfattende infrastruktur- utbygging. Man må få en egen maskin til lærerne, men også til elevene. Dette gjelder også for grunnskolen. Søby er også bekymret for bredbåndutbyggingen.– Bredbånd er ikke bare ADSL. Denne teknologien er rettet mot husstandene. I skolen må man ha minst 100 MB, eller minst det som Høykom-prosjektet anbefaler, sier han.Læreplaner– IKT er lite forankret i planene foreløpig, mener forsknings lederen. – Uten klare mål er det vanskelig å vurdere læringskvalitet. Nye læreplaner må innholde digital kompetanse, og også lærerutdanningen må bli mer komfortabel med dette, mener han. Søby synes heller ikke PLUTO er tatt alvorig nok. Den nye rammeplanen for almenn utdanning, er nærmest kjemisk fri for digital dannelse og kompetanse til tross for for eksempel PLUTO.Dagens eksamensformer er ikke med i målene i IKT-prosjektene, og dette må det gjøres noe med. Eksamen er en katalysator for endring, og vi må ha utprøvd nye vurderingsformer med klare og tydelige standarder.– Digitale læringsressurser er også helt essensielt for å få til et løft. Det har vært en betydelig satsing, men det mangler en koordinering av dette. Ut fra en visjon om digital kompetanse, må innsatsen og kriteriene klarere frem. Hva er kvalitet i design og innhold? Det må etableres indikatorer som kan si oss hva vi skal ha.SkoleledelseSøby ser for seg en mer profesjonell ledelse i skolen, og mener det må etableres bedre applikasjoner for å støtte lederne i skolen. – I denne sammenhengen må det være gode planer, slår han fast. – Det må etableres hjemmesider som gir informasjon til alle i utdanningsinstitusjonene. Lederen må få mulighet til å ha kjennskap til kompetanseplaner helt ned på elev-lærer-nivå.Søby håper digital dannelse gir mye av rettsnoren fremover i alt dette arbeidet, og at man kan styre mot en digital kompetanse-utvikling. Programmet for digital kompetanse rommer i forslaget til Statsbudsjettet 125 millioner kroner for 2004. ITU har laget et problemnotat i forhold til dette. Dette ligger ute på www.itu.no og www.odin.no

Mobiliser i ny kulturkamp
- De som ikke lærer seg å bruke nye verktøy i informasjonssamfunnet blir tapere. Det pågår en kulturkamp og skolene må mobilisere. Dette sier Mattias Øhra fra lærerutdanningen i Vestfold.Ivar Fjeld (tekst og foto)I følge Mattias Øhra beveger vi oss mot et samfunn der vi risikerer å skape nye klasseskliller. Et skille mellom de som passivt lar andre legge premissene i informasjonssamfunnet, og de som har lært seg de nye verktøyene og er operative.– Det handler om makt. Bill Gates har makt fordi han legger premissene for arbeidet vårt. Digital kompetanse handler om at vi selv lærer oss å organisere våre egne verktøy, og slik legger premissene for læringsprosessen som vi ønsker skal finne sted, sier Øhra.
Truer demokratiet
Foredraget til Øhra på ITU-konferansen handlet om kommunikasjon og danning i et digitalt læringsmiljø. Øhra jobber med IKT og nye læringsprosesser ved Høgskolen i Vestfold (HVE). Han advarte mot en utvikling der IKT-utviklingen kan komme til å true demokratiet.– Dersom det bare er en elite som skaffer seg digital kompetanse risikerer vi å skape et teknokrati. Det er en trussel mot demokratiet, sier Øhra.

...og meir...

Mest angrep Eriksen imidlertid kopimaskinen som han mener har gjort elever mye dårligere både til å lese og skrive. Elevene får på denne måten en fragmentert læringsmåte, utrykker han.

Mer kritikk av lærerne
Lærere vil stå for sin egen utvikling innen faget, og Eriksen mener det er alt for få krav til dem.– I 30 år har teknologien vært her, og enda skal læreren ha kurs for å bruke PC. Det er helt utrolig. Det kan ikke være læreren som skal bestemme innholdet i læreryrket. Dette må endres på, og de som ikke godtar dette får finne seg noe annet å gjøre, avslutter en direkte Eriksen.

...og Gavriel Salomon var der også...

E-læring må brukes med fornuft. Den må ikke få innpass der tradisjonell læring er best. Dette sier professor Gavriel Salomon. Han foreleste om følgende tema: Hvordan kan vi unngå å gjøre de samme feilene igjen?

Gavriel Salomon er ikke motstander av e-læring. Han er bare skeptisk til tanken om at dataverktøy kan løse alle læringsoppgaver.– Når noen holder en hammer i hånden må de ikke tro at hele verden er en spiker. E-læring er å foretrekke blant annet når det gjelde presentasjoner. Men når intellektuell kapasitet skal overføres, er ansikt til ansikt den beste metoden, sier Salomon.

Ansiktet viktig
Professoren fra Universitet i Haifa i Israel tok utgangspunkt i den menneskelige psykologi og formidlingsteknikker.– Når din datter kommer hjem klokka tre om natten, og du ønsker å fortelle henne noe viktig. Hvordan gjør du det? Sender henne en faks, eller en epost? Selvfølgelig ikke. Du kaller henne til kjøkkenbordet og formidler budskapet øye til øye, beretter Salomon.

Flere får tilgang
Tallet på studenter som søker kunnskap ved hjelp av nettoppkobling kommer til å eksplodere. I følge Salomon er det i dag to millioner studenter som bruker ressurser som finnes i Cyberspace. I 2006 er dette antallet forventet å vokse til syv millioner. Utdanningsrevolusjonen er bare i sin spede begynnelse. I 1990 var det 42 millioner mennesker som tok høyere utdanning. I 2025 kan det være så mange som 149 millioner unge mennesker i studentmiljøene.– Det er visse viktige egenskaper som ikke kan formidles og forstås ved å bruke e-læring. for eksempel nysgjerrighet, ærlighet og det å være eksakt. Det er en fare for at overføringen av intellektuelle dimensjoner blir svekket når man bruker IKT. Vi risikerer å bevege oss mot et samfunn der bare den intellektuelle elite klare å få kvalitet ut av læringen, som vil klare å gjøre seg nytte av det beste både innen IKT og analog menneskelig overføring av kunnskap, hevdet Salomon. I to enkle setninger klarte han å få forsamlingen til å forstå et viktig problem med ensidig fokus på dataverktøy.

– Hva er multimedia?
Det er bare en samling levende data. Kunsten å stille det intelligente spørsmål og presentere svarene er ikke noe som kan formidles via e-læring.Robert Kozma utfordret forsamlingen i store auditorium.– Dersom all intellektuell kapasitet kunne overføres digitalt, hadde det ikke vært nødvendig med en ITU-konferanse. Jeg kunne bare ha distribuert forelesningsnotatene på epost.

Akademisk fast-food
En ukritisk tro på at IKT vil løse alle utfordringer innen moderne læringsutvikling, er i følge Salomon den største fallgruven av alle.– Det store flertall kan ende opp med å se ufullstendig kunnskap danse som fargerike multimedia-presentasjoner over PC-skjermen. «Akademisk fast-food». Som en forsker sa: Det er ikke noe genialt å gjør alle franske restauranter om til Mac Donalds, proklamerte Salomon. Han fikk frem latteren i salen atter en gang. På slutten av foredraget var det ikke lenger tvil. Han var på alle måter kommet til sine egne.

...og Godøy skule...

Godøy skule – ein bit av verda
Tidlegare var det med Godøy skule som med dei fleste andre: To IKT-engasjerte lærarar laga ei heimeside for skulen. Og det var omtrent berre dei same to lærarane som brukte sida aktivt. – Det måtte definitivt ei demokratisering til. Der har vi lukkast, fortel rektor Åshild Støbakk.

I dag er Godøy skule ei blinkande stjerne på IKT-himmelen. Med ein offensiv og medviten strategi, har skulen klart å skape både engasjement og kvalitet på og kring bruken av nettet i læringssamanheng.– Det har slett ikkje kome av seg sjølv. Vi har vore igjennom ein tung pedagogisk debatt i forkant av satsinga. Det har vore veldig viktig for oss å ha klåre køyrereglar og ei skikkeleg kvalitetssikring av lenker og web’ar. Ellers ville det omtrent blitt like meiningslaust som å senda elevane vår til Oslo utan kart og ei meining med turen, hevdar Støbakk.

Samhandling

I rein Nils Arne Eggen-stil har Godøy skule fått meining i ordet samhandling. Både webmaster, lærarar og elevar har teke aktiv del, og fylt den eine web’en etter den andre med meiningsfullt innhald.– Lettare, kulare og kjekkare å læra på nettet, seier elev Øystein Dyb, og viser stolt fram temaweben som skulen har gått i bresjen for å lage om det 20. århundre.– Her har elevane lagt inn kollosalt med informasjon. Om utviklinga i verda, om det nasjonale og ikkje minst det heilt lokale. Inndelt i naturlege tidsbolkar. Her er tekstar, bilete, filmsnuttar og lydfiler. Faktisk ein god del musikk. Det er spesielt når vi med hjelp av denne historieweb’en kan lesa om krakket på børsen i New York i 1929, og samstundes finn artiklar om kva dette fekk å seia for folk på vesle bortgøymde Godøya, smiler Dyb, sjølv ein av mange dyktige bidragsytarar.PS; Godøy skule har vore arkitektane bak ei interaktiv lærebok i KRL-faget, ein engelsk-web, og den omtalte historie-web’en. I løpet av skuleåret vil det også bli halde IKT-basert eksamen i engelsk.

DONALD NORMAN - INVISIBLE COMPUTER

Utdrag

"Informasjonshjelpemidler vil være tredje generasjon datamaskiner, men den vil ikke
oppfattes som en som datamaskin, vi vil ikke vite at det er en datamaskin som en
integrert del av produktet. Vi vil kun se et hjelpemiddel."

Eit anna søk på same forfattar gav dette treffet:

"...In this book, Norman shows why the computer is so difficult to use and why this complexity is fundamental to its nature. The only answer, says Norman, is to start over again, to develop information appliances that fit people's needs and lives. To do this companies must change the way they develop products. They need to start with an understanding of people: user needs first, technology last..."

UTDANNINGSDIREKTORARET OM NY LÆREPLAN

Kultur for læring

Større fleksibilitet
Målsettingen om et likeverdig opplæringstilbud skal nås ved å gi den enkelte skole bedre forutsetninger for å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev. Dette innbærer blant annet at 25 prosent av undervisningstiden skal kunne flyttes fra ett fag til et annet, enten for en enkelt elev, for en gruppe eller for hele skolen. Det skal lages nye læreplaner i alle fagene, hvilket innebærer at skolene får frihet til å organisere og bruke de arbeidsmetodene skolene selv finner tjenelig. Læreplanene vil være hensiktsmessig i forhold til opphevelsen av klassedelingsreglene, hvor skolene selv kan etablere pedagogisk forsvarlige elevgrupper som en erstatning for de tradisjonelle skoleklassene.
Videre skal grunnskolen skal deles inn i ett barnetrinn og ett ungdomstrinn, og timetallet for hvert fag skal fastsettes som helhet på det enkelte trinn.
På ungdomstrinnet skal både ”teoritørste” og ”teoritrøtte” elever kunne ta deler av praktiske eller teoretiske fag på videregående nivå, tilpasset deres interesser, kunnskaper og ferdigheter. - Vi må vise skolene og lærerne tillit og gi dem frihet til selv å velge organisering og utforme undervisningsopplegg. For mye styring gjennom reguleringer og sentrale påbud fremmer ikke kvalitet, sier Clemet.

Satsing på lærerne
Regjeringen fremholder at læreren er skolens viktigste ressursperson og at lærere og skoleledere må inneha nødvendig kompetanse for å kunne møte kunnskapssamfunnet og en mer mangfoldig gruppe elever og foresatte. For å realisere hovedmålene legges det derfor opp til et betydelig kompetanseløft for lærere og skoleledere, som over tid vil kreve tiltak for mellom to og tre milliarder kroner. Hovedpunkter er videreutdanning av lærere i prioriterte fag, målrettet kompetanseutvikling knyttet til selve reformen og et eget skolelederprogram.
I tillegg til denne satsingen på kompetanseutvikling, ønsker Regjeringen at det skal innføres opptakskrav til lærerutdanningen og at det blir strengere krav til videreutdanning av førskolelærere som vil arbeide i skolen.

Meldingen ble behandlet av Stortinget i juni 2004. Stortinget ga sin tilslutning til hovedlinjene i stortingsmeldingen "Kultur for læring".. Reformen skal være gjennomført i løpet av perioden 2006-2008.

Mer informasjon om stortingsmeldingen finner du på http://odin.dep.no/ufd. URL: http://www.utdanningsdirektoratet.no/artikler/?id=23422
Direktelink til denne siden: http://www.utdanningsdirektoratet.no/artikler/?id=23422
Nyttige lenker
Kultur for læring på UFDs nettsted

SLUTTRAPPORT ROGALAND PILOT

I denne rapporten viser dei til "IT i norsk utdanning 2000-2003" slik:

IKT og læring
Ei av hovudmålsetjingane ved å bruke IKT i opplæringa er å sikre at elevane får nødvendig kjennskap til og kunnskap i å bruke dette verktyet til å kunne fungere i eit moderne samfunn. Dette inneber også at dei må lære å stille kritiske spørsmål til den utviklinga vi er inne i. I handlingsplanen "IT i norsk utdanning 2000-2003"31 står det:

Norske elever, lærlingar, studenter, lærere og instruktører i grunnskole, videregende opplæring, voksenopplæring og høyere utdanning skal bli personlige EDB-brukere i den forstand at de er i stand til å utnytte IT i læringsarbeid hvor IT kan gi merverdi til læringen, og at de har grunnlag for å ta i bruk IT i arbeidsliv og fritid.

Bruk av IKT i skolen er såleis både ein reiskap for å lære og eopplæringsmål i seg sjølv. Dagleg bruk i alle samanhengar der det er naturleg, vil kunne gi både auka fagleg forståing og kompetanseheving i bruk av IKT som reiskap.

PILOTER FOR SKOLEUTVIKLING

RAPPORT 28 PILOTER FOR SKOLEUTVIKLING Rapport for forskningen i PILOT 2000-2003 Ola Erstad

SAMMENDRAG
PILOT (Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi) har vært Norges største og mest omfattende innovasjonsprosjekt knyttet til pedagogisk bruk av IKT skolen. 120 skoler har vært involvert i prosjektet i over fi re år. Overordnede mål i prosjektet var å få deltakende skoler til å utvikle de pedagogiske og organisatoriske muligheter bruk av IKT i opplæringen åpner for. PILOT ble initiert av Utdannings og forskningsdepartementet i 1999 og avsluttet i 2003. ITU har hatt det koordinerende ansvar for forskningsarbeidet og forskningsmiljøene som har vært involvert i PILOT. De regionale forskningsmiljøene som har deltatt i PILOT kommer fra Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Agder, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Volda og PLP ved Universitetet i Tromsø.
Hovedkonklusjonen fra prosjektet er:
Skoler som arbeider systematisk med organisatoriske rammer, fl eksible metoder og fokus på læring, lykkes mest med pedagogisk bruk av IKT.

Delkonklusjoner er blant annet:

Elevenes læringsutbytte øker

Faglig bruk av IKT øker

IKT utfordrer fagenes egenart

Det er forskjeller mellom elevers og læreres teknologibruk

Økt tekstproduksjon

Positive resultat med lese- og skriveopplæring på datamaskin

Bruk av LMS og digitale mapper skaper nye muligheter

Elevmedvirkning er satt i fokus, men ikke forankret i praksis

Betydningen av læreres profesjonalitet øker

Større faglige utfordringer for lærere

IKT styrker differensiering og tilpasset opplæring

Forskjellene mellom jenter og gutter utjevnes

Helhetlig organisatorisk forankring er sentralt for å få til omstilling med IKT

IKT fungerer som en katalysator for organisatoriske endringer

Ledelsen må involvere seg på nye måter ved implementering av IKT

Lærende nettverk i små skoler er en suksess

Her var det fleire punkt som går rett inn i mi oppgåve. Målet er best mogleg opplæring for ALLE elevar! Her har rapporten også fått med diff. og tilpassa opplæring.

"INTERNETT GJØR BARN SMARTERE

Barn som bruker Internett blir ikke sløve, slappe og usosiale. Tvert imot, de er smartere på skolen."

Ja, så veit vi det! Dette kunne vi lese i DIGITAL BARNDOM


Her fann eg rapporten: "Ungdoms digitale hverdag"

Har skrive ut samandraget og innleiinga + delar av kapittel 3 og heile 4.

"ROM ble ikke bygget på en dag, men BIT for BIT"

Svein Sjøberg, "Data i skolen"

LITTERATURLISTE

Akutelle lekkjer til teorikapittel:

IKT-ABC
et nasjonalt skoleutviklingsprosjekt som skal bidra til at skoler i Norge har en godkjent IKT-strategiplan, og er rettet mot skoleledere som ønsker en positiv skoleutvikling ved hjelp av IKT.

ITU om IKT-ABC

IKT i norsk utdanning. Plan for 2000-2003

Plan for IKT i utdanningen 2000-2003 er et veiledende dokument som omhandler utfordringer, mål og tiltak for IKT i utdanning som aktørene i sektoren skal arbeide mot. Planen gir en god oversikt over de viktigste satsningsområdene knyttet til IKT i utdanningen.

PLUTO

Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling er et tiltak i ITUs spiss-satsing knyttet til innovativ omstilling av lærerutdanning. Programmet er forankret i KUFs handlingsplan "IKT i norsk utdanning - Plan for 2000-2003", der "IKT i lærerutdanningen" er ett av seks innsatsområder, med tilhørende årsplaner.

Verdens beste skole - Langnes skole, Tromsø

FORIKT - FORsøksklasseIKT
Prosjektet har hatt som målsetting å prøve ut modeller på et mikronivå, med noen få lærerutdannings-klasser over to år. I første omgang var målsettingen for prosjektet å igangsette og på nært hold følge opp ulike IKT- og læringsrelaterte tiltak med en enkeltstående klasse. Arbeidet med denne klassen gjennom to studieår (2001-2003) utgjør hoveddelen av prosjektet og rapportering/evaluering. Prosjektet ble i 2002 oppskalert med to nye klasser i allmennlærerutdanning, samtidig som en igangsatte bruk av lærings-plattformen it’s:learning med samtlige første års studenter i allmennlærerutdanningen fra høsten 2002.

Kanskje ikkje så aktuelt??

PILOT

Foreløpige hovedfunn:
Om teknologibruk
• Den skriftlige aktiviteten øker for elever og lærere.
• Forskjeller mellom elever og lærere i forhold til hva de bruker IKT til. Mange lærere ser ikke de pedagogiske mulighetene som teknologien kan gi.
• Elever og lærere opplever selv at de har blitt flinkere til å bruke IKT.
• Bruk av digitale mapper har gitt mange pedagogiske muligheter, bl.a. i forbindelse med foreldresamtaler.
• Elever, lærere og rektorer var svært positive til bruk av IKT i læringsarbeidet ved oppstarten av PILOT. Disse holdningene har forsterket seg i løpet av prosjektet.
• Teknologiske problemer er mindre nå enn tidlig i prosjektet.
På skolenivå
• De som jobber helhetlig lykkes best med skoleutvikling, og bruker IKT mest integrert i pedagogisk praksis. Viser betydningen av institusjonsperspektiv.
• Splittelser i lærerkollegier på de fleste skoler, men det er store variasjoner i forhold til hvordan dette håndteres.
• Prosjektberedskap er vesentlig for et positivt skoleutviklingsforløp.
• Mulighetene som IKT gir knyttet til samarbeid og kommunikasjon for fådeltskolen har blitt tydeligere.
• Et flertall av PILOT-skolene har i løpet av perioden fått en større kontaktflate mot lokalmiljøet.
• Betydningen av å få til bedre overgang mellom skoletrinnene blir dokumentert, spesielt når det gjelder digital kompetanse.
• Ved enkeltskoler blir det dokumentert positivt læringsutbytte i form av bedre karakterer for elevene.
Skoleledere
• PILOT har vært utfordrende for skoleledere.
• Over halvparten av lærerne etterspør rektor som pedagogisk leder.
• Rektorene melder at de som følge av PILOT har fått nye ideer til hvordan de bedre kan utnytte datamaskiner i undervisning, at de har fortsatt aktiviteter de hadde igangsatt før PILOT startet, men også at de har igangsatt nye.
Elever og lærere
• PILOT har satt fokus på betydningen av profesjonalisering av læreryrket og endringer i rolleutøvelse. Teknologien setter dette tydeligere på dagsorden.
FoU-program
ITUs årsrapport 2003 27
• Elevene etterspør læreren som en tydelig faglig og pedagogisk leder.
• Flertallet av lærere virker fremdeles usikre på pedagogisk bruk av IKT.
• Elevmedvirkning er blitt satt tydeligere på dagsorden, men det varierer hvordan dette håndteres. For liten forståelse hos lærere om det grunnleggende skifte dette innebærer.
• Elevene rapporterer at de trives godt på skolen og er generelt positive til bruk av IKT. De tror også at mer IKT vil gjøre opplæringen bedre.
• Lærerne mener at IKT har positiv innvirkning på elevenes prestasjoner, og at det skaper mer fleksibilitet, differensiering, og at dette også forsterker seg noe i løpet av PILOT. Mer åpent hvordan det fungerer i praksis.
• For elevene har PILOT i hovedsak dreid seg om større tilgang til datamaskiner, men for lærere og rektorer har PILOT primært dreid seg om endringer i pedagogiske metoder.
• Lærerne opplever at etter innføringen av IKT har arbeidsdagen endret seg til det positive og det har forsterket seg gjennom PILOT-perioden.
• Ved enkelte skoler dokumenterer forskningen at forskjellene mellom jenter og gutters bruk av IKT har blitt mindre.
• Det er ofte en liten gruppe av entusiastiske lærere som driver aktivitetene. Ildsjeler er viktige.
Forankring
• Rektorene rapporterer at de vil fortsette med omstilling og IKT etter at PILOT er avsluttet.
• Lærende fellesskap bidrar til grunnlag for og støtte i endringsarbeid.
• Det har blitt etablert nye samarbeidskonstellasjoner. Samarbeidet mellom SU, forskningsmiljøer og skoler har vært en viktig støtte i gjennomføringen.
• PILOT-aktivitetene har fått en lokal forankring for flertallet av skolene.

ITU - årsrapport 2003
Omtale av dei ulike prosjekta

Metodekapittel - avsluttande arbeid IKT3A

Fire - 4 - timar til innlevering av det avsluttande arbeidet i modul 3A. Oppgåva er å skrive framlegg til metodekapittel. Ein stor frustrasjon i denne perioden, har vore at eg ikkje har bestemt meg for kva problemområde eg skal skrive om i IKT3D. Eg jobbar stendig med den saka, men klarer ikkje å bestemme meg for kva eg skal satse på. Det er ikkje mangel på idear, heller mangel på å klare å ta ei avgjerdsle... Dermed måtte eg velje eit mellombels problemområde (eit område som eg har hengande på veggen her - saman men MANGE andre...), og skrive metodekapittel til denne tenkte oppgåva.

Litt av motivasjonen vert dermed vekk - eg veit at det er store moglegheiter for at metodekapittelet må skrivast heilt på nytt når eg skal ta til på sjølve masteroppgåva. Men øving gjer meister, heiter det, så det får vere trøysta denne gongen :-)

Eg har fått min eigen blogg!

Inspirert av andre master-studentar, har eg no etablert min eigen blogg i høve studiet MASTER IKT I LÆRING.

I arbeidet mitt, har eg sett behovet for å ha ein stad der ein kan samle tankar, lenker og ting ein kjem over. Det vert mykje surfting på nettet når ein sit å jobbar på denne måten - heilt åleine, og langt frå HSH og Stord. Det følest i alle fall slik inn i mellom :-)

Utsikta frå arbeidsrommet har eg fått heilt inn på netthinna, det forsvinn heller ikkje når eg let at augene for å sove...

No er det metodekapittelet som gjeld. Innlevering skjer på søndag, så no er det einsretta fokus resten av helga. Har brukt litt tid på dette, men vonar at eg får glede og nytte av det seinare.